To rustne herrer på tur

Siden minnet er redusert grunnet høy alder finner jeg det riktig å rapportere skriftlig fra en fin gamlehjemstur før den går helt i glemmeboken.

Altså, to rustne herrer, Jan  og undertegnede, med tilsammen 86 års livserfaring tok frem sine motoriserte velocipeder en onsdag ettermiddag i august 2002 og satte kursen mot Sverige. Målet var å føre velocipedene på lukket bane (det er vel strengt tatt tryggest for alle parter). Som ansvarsfulle seniorer tok de det rolig, og var aldri over 219 km/t på offentlig veg. De 275 kilometrene fra Drøbak til Karlskoga ble unnagjort på to timer og førti minutter (målt i effektiv kjøring). 

De to eldre herrene tok seg selvsagt også tid til å nyte naturen denne solfylte og varme sommerettermiddagen, - de var da på tur! Rast med Falukorv og potatismos ble inntatt i idylliske omgivelser ett eller annet sted i vest-Sverige, rett ved et vann med badende folk, før de la ut på resten av etappen frem til Karlskoga, ca. midt i sør-Sverige (halvveis til Stockholm fra Oslo) 

En sixpack svensk mellanöl på deling og noen tørre boller var menyen for en sen middag/kvelds etter fremkomst til "Stuga 1" på Karlskoga motorbana, eller Gelleråsen som vel er det korrekte navnet på banen. Stugan var 5-6 kvadratmeter stor (eller liten), med fire sengeplasser. Bra nok for de eldre herrer, som ikke er så godt vant. Ellers ferdes de jo mest med medbrakt telt når de er ute på sine tohjulsturer, enten det er tur eller treff.

Undertegnede ble faktisk litt surrete i hodet etter tre pils (det var jo tross alt første alkoholinntak det året - og svensk mellanöl er sikkert sterke saker!). 

Gamlegutta vet jo hvordan de proffe ungstutene gjør sakene sine, så de besiktiget banen ved å rusle rundt hele distansen med en pils i hånden hver, dog i feil kjøreretning. Fikk likevel startet den mentale prosessen for å finne idealspor gjennom de ulike svingkombinasjonene. Nytten av denne besiktigelsen skulle for undertegnede vise seg svært liten.

Torsdag morgen opprant med knallvær. Faktisk ble dagen nesten for varm, og guttene var glade for at søster på heimen hadde pakket med 4-5 t-shirt skift. Vel, undertegnede rullet sin gamle, tunge turbuss av en FJ bort til depoet på Karlskogabanen for å få kjørt seg litt. Litt sent med "rustløsning", men bedre sent enn alvor. Først registrering hos arrangøren, dagens første av mange køer... 

Litt betenkt over å se at det stort sett var nyere og rå R-sykler å se i oppstillingene. Jan var nok mer hjemme med sin flunkende nye R1. Men, til tross for sin turbussliknende tohjuling, valgte også yngstemann rask gruppe. En kunne velge 'langsom' eller 'rask' med skiltsykler, eller 'race' for rene banesykler (eller for de som teipet lys og skilt på gatesykler. Rask gruppe ble valgt ut fra en tanke om at det er bedre å slippe forbi raskere folk enn å bli liggende å stange i kø i langsom gruppe (pingler).

Ny bane, spenning, -så utslipp etter en sedvanlig pekefingertale om hensynsfull kjøring, områder med forbikjøring forbudt, idealspor, flaggregler m.m.. En får litt forhøyet puls (deilig!) når en drar utpå og forsøker å varme dekkene så mye som mulig før første sving. De første rundene er den egentlige besiktigelsen, varming av dekk og antydningsvis start på noe mer aktiv kjøring. 

Men,...etter to pass (omganger á 15 minutter) hadde jeg mest lyst til å selge/kaste sykkelen og slutte med mc-kjøring; ingenting stemte og det gikk treigt! En av banens svingkombinasjoner (Eje's kurva) klarte jeg ikke å finne ut av. Uanskvett hva jeg gjorde, så ble det feil. Mange innbremsninger og rykkete kjøring i svingene, ikke noe flyt og tendenser til slipp. Faen, faen, faen....

Lunsjpause: spise, drikke, drikke, (varmt som faen), drikke, drikke...tenke igjennom baneprofilen....igjen og igjen.... give it another shot...sving for sving...inni hodet...

Ut på tredje pass merket jeg raskt at den gode følelsen var på vei. Og det ble bedre og bedre. Jiihaa! De mange forbikjøringene skrumpet inn, og antall oppbremsinger ble redusert til kun å gjelde foran tre svingkombinasjoner, og den vanskelige svingkombinasjonen  Eje's kurva jeg tidligere hadde plundret så fælt med, ble løst ved at jeg dreit i å stole på anbefalt sporvalg men valgte mitt eget. Så med ett gikk den fint, hele greia ble tatt som én sving i stedenfor to. Juhuu!! :-)))))

Var passelig rusa da passet ble flagget av og jeg rullet tilbake til depotet. Jeg ble nærmest gående å trippe i påvente av neste (og det skulle dessverre vise seg å bli siste) pass. 

Varmt som faen, - ikke minst inne hjelmen og hodet. Men jeg var bestemt på å ikke tryne samt å kjøre med innsiden av hodet. 

Fjerde pass.

JIHAAAA ! !! !! !! 

Dér var følelsen, gitt! 

Farten var ikke vanvittig høy (toppnotering 193 km/t), men jeg fikk opp kurvhastigheten, og selv med et vogntog av en FJ ble det nødvendig å passere folk som kjørte foran på rene banesykler. Litt barnslig kanskje, men det ér en kul følelse å røske forbi Ducati 748R, GSX750R o.l. på rettstrekket for å kunne ta de påfølgende kurvene i høyere hastighet enn dem. Og borte ble de, gitt! Tji-hi.... 

Om en skal lete etter skår i gleden, er det jo et faktum at rundetiden var ca. 31 sekunder høyere enn gjeldende banerekord (men dén ble nok definitivt satt med annet redskap enn en 260 kilo FJ fra 1987).


Hvilken dag! 12,5 mil ble tilbakelagt på banen, og seriøse mengder med gummi ble etterlatt. Smeltet gummirester hang som ihjeltygd tyggegummi på dekkantene. Cool... Fælt med firkantet mc-dekk.

Hjemturen ble selvsagt litt preget av antiklimaks etter banekjøring, og var for en stor del ren transport. God marsjfart. Gj.sn. hastighet lå på 111 km/t ved grensepassering, men sank til 102 km/t ved hjemkomst.

Så totalt tilbakela de to eldre herrer i underkant av 70 mil i løpet av dette døgnet.

De skal nok gjenta dette....

Jeg skulle ønske det var mulig å formidle slike opplevelser. Alle kjente kulturelt anerkjente lykkesituasjoner, som 'sex, drugs & rock 'n roll', o.a. er kun fattige erstatninger for den virkelige Opplevelsen av det å leve. Det er faktisk sant at 'livet begynner ved 200', eller rettere sagt, det begynner ved 45 grader.

Bilder blir fattige, men her er noen flere fra dagen i Karlskoga, tatt av ildsjelen hos arrangøren.

 

Sommer'n er her, eller bare noen få måneder unna, folkens.

-- 
Odd - som hadde sin beste dag i 2002...nesten litt lykkelig?